Opplever du problemer knyttet til inneklimaet? Hva gjør du hvis du opplever slike problemer? Hva sier folkehelseinstituttet om hvordan vi skal forholde oss til fukt og muggsoppskader?
Opplever du problemer knyttet til inneklimaet?
Mange opplever problemer knyttet til inneklimaet i boligen sin, på arbeidsplassen, på skolen eller andre steder. Ofte skyldes dette fuktproblemer i bygningen som følge av lekkasjer, inntrengning av vann fra grunnen eller kondensproblemer i konstruksjonen. Fukt i eller på bygningskonstruksjoner kan i løpet av kort tid føre til muggvekst, noe som igjen kan forårsake et dårlig inneklima.
Hvis man oppholder seg i bygninger med dårlig inneklima, kan det spesielt hos følsomme personer gi utslag i symptomer som irriterte slimhinner, hodepine, tretthet og konsentrasjonsproblemer.
Det kan være vanskelig å fastslå med sikkerhet hva som er årsaken til disse symptomene, men hvis de opptrer i relasjon til spesifikke bygninger og hvis de avtar eller opphører når bygningen forlates, kan det være en sammenheng mellom symptomene og inneklimaet i bygningen. Et dårlig innemiljø kan blant annet ha følgende årsaker:
• Persontetthet
• Støv
• Høy temperatur
• Vedvarende fuktproblemer som fører til mikrobiologisk vekst
• Visse kjemiske emisjoner/luktproblemer
• Dårlig vedlikeholdte ventilasjonsanlegg
Hvis man oppholder seg i bygninger med dårlig inneklima, kan det spesielt hos følsomme personer gi utslag i symptomer som irriterte slimhinner, hodepine, tretthet og konsentrasjonsproblemer.
Det kan være vanskelig å fastslå med sikkerhet hva som er årsaken til disse symptomene, men hvis de opptrer i relasjon til spesifikke bygninger og hvis de avtar eller opphører når bygningen forlates, kan det være en sammenheng mellom symptomene og inneklimaet i bygningen. Et dårlig innemiljø kan blant annet ha følgende årsaker:
• Persontetthet
• Støv
• Høy temperatur
• Vedvarende fuktproblemer som fører til mikrobiologisk vekst
• Visse kjemiske emisjoner/luktproblemer
• Dårlig vedlikeholdte ventilasjonsanlegg
Hva gjør du hvis du opplever slike problemer?
Da bør du ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med en bygningsmessig vurdering.
Vi vil være behjelpelige med å foreta en slik bygningsmessig vurdering eller kartlegging av problemet. Vi deler ofte opp en slik bygningsmessig vurdering i FASE 1 og FASE 2.
Vi vil være behjelpelige med å foreta en slik bygningsmessig vurdering eller kartlegging av problemet. Vi deler ofte opp en slik bygningsmessig vurdering i FASE 1 og FASE 2.
Fase 1
• Vi får informasjon om problemet ved en samtale på telefon og kan danne oss et bilde av situasjonen og problemstillingen. Vi vil da kunne gi et prisoverslag på hva denne FASE 1 vurderingen vil koste.
• Vi gjennomfører en befaring i bygningen hvor vi foretar en visuell undersøkelse av konstruksjonen. Vi vil også utføre enkle fuktmålinger med for eksempel fuktindikator.
• Vi gir en kortfattet muntlig og skriftlig tilbakemelding på hva som bør gjøres videre. Mange ganger kan vi på grunnlag av denne befaringen komme med konkrete forslag til tiltak og utarbeide en tiltaksplan. Hvis problemstillingen ikke blir avklart i denne fasen vil vi komme med forslag til hvilke videre undersøkelser vi vil anbefale.
• Vi gjennomfører en befaring i bygningen hvor vi foretar en visuell undersøkelse av konstruksjonen. Vi vil også utføre enkle fuktmålinger med for eksempel fuktindikator.
• Vi gir en kortfattet muntlig og skriftlig tilbakemelding på hva som bør gjøres videre. Mange ganger kan vi på grunnlag av denne befaringen komme med konkrete forslag til tiltak og utarbeide en tiltaksplan. Hvis problemstillingen ikke blir avklart i denne fasen vil vi komme med forslag til hvilke videre undersøkelser vi vil anbefale.
Fase 2
• Vi foretar en ny befaring hvor vi utfører grundigere undersøkelser. Dette kan dreie seg om følgende:
- Fuktmålinger av bakenforliggende konstruksjoner
- Mikrobiologiske luftmålinger eller avtrekksprøver av overflater som sendes til analyse på eksternt laboratorium.
- Åpning av konstruksjoner for å ta ut materialprøver eller undersøke konstruksjonen.
• Vi utarbeider en rapport som sammenfatter det vi har observert og målt på stedet med analyseresultatene fra laboratoriet. Rapporten vil også beskrive videre anbefalte tiltak som bør gjøres for å løse problemene knyttet til inneklimaproblemene.
- Fuktmålinger av bakenforliggende konstruksjoner
- Mikrobiologiske luftmålinger eller avtrekksprøver av overflater som sendes til analyse på eksternt laboratorium.
- Åpning av konstruksjoner for å ta ut materialprøver eller undersøke konstruksjonen.
• Vi utarbeider en rapport som sammenfatter det vi har observert og målt på stedet med analyseresultatene fra laboratoriet. Rapporten vil også beskrive videre anbefalte tiltak som bør gjøres for å løse problemene knyttet til inneklimaproblemene.
Hva sier folkehelseinstituttet om hvordan vi skal forholde oss til fukt og muggsoppskader?
Folkehelseinstituttet har kommet med følgende anbefalte norm for hvordan vi bør forholde oss til fukt og muggsopp i bygninger:
Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer.
Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Risikoforhold er også mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen.
Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er tilstrekkelig uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko.
Når muggsoppskadene skal utbedres er det viktig at dette utføres på en forsvarlig måte. Saneringen må utføres på en måte som hindres spredning av muggsoppsporer og andre mikrobiologiske produkter til andre deler av bygningen. De som utfører saneringen av muggskadene bør ha fått opplæring i metode for sanering av muggskader samt at de bruker relevant verneutstyr under arbeidene.
Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer.
Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Risikoforhold er også mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen.
Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er tilstrekkelig uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko.
Når muggsoppskadene skal utbedres er det viktig at dette utføres på en forsvarlig måte. Saneringen må utføres på en måte som hindres spredning av muggsoppsporer og andre mikrobiologiske produkter til andre deler av bygningen. De som utfører saneringen av muggskadene bør ha fått opplæring i metode for sanering av muggskader samt at de bruker relevant verneutstyr under arbeidene.